Barrierer ved klimakommunikasjon

Barrierer ved klimakommunikasjon

Under forelseningene med Cecilie Staude har vi blant annet fått en gjennomgang av barrierer ved klimakommunikasjon som forklarer vanskeligheten med å få gjennomført endringer og handlinger av ulike årsaker. Jeg skal nå forklare hva disse 5 ulike barrierene går ut på og hva som eventuelt kan bli gjort for å løse opp i disse. 

Barriere 1: Distanse

Dette handler om hvordan mye av det vi hele tiden hører om klima og klimaendringer handler om fortid og fremtid, og at vi ikke selv merker at det også er noe som foregår nå. Det virker fjernt for oss med klimaproblemer og det gjør at vi ofte fraskriver oss ansvar. For å fikse opp i dette bør vi utnytte sosiale nettverk mer og vi bør bli flinkere til å kommunisere våre holdninger slik at vi alle kan lære og ønske å engasjere oss mer. Jo mer sosialt det er, jo mindre får vi følelsen av distanse, derfor finnes det blant annet facebookgrupper som «Strandryddegruppa» som er ett landsdekkende tiltak for å skape felleskap for å bidra rundt klimaendringene.

Barriere 2: Dommedag

Media er gode på å skremme i sine artikler og bruker ofte ett slags «dommedagsfokus» når de skal spre informasjon, noe som ikke fokuserer på muligheter, men heller blir oppfattet som trusler. Dette tjener de penger på fordi det skaper mer klikk, men det risikerer misforståelser og feil i beskjedene som gis ut. En løsning for dette bør være at man pakker beskjeden inn i mer positive rammer slik at det ikke bare blir skremmende og opplevd som trusler som aldri skjer og derav kommer utfallet at man slutter å bry seg, men at man heller kommer med muligheter som skaper følelsen av at det faktisk er mulig å gjøre noe.

Barriere 3: Kognitiv dissonans

Den tredje barrieren omhandler konflikten mellom hva vi sier og hva vi gjør. Ofte dersom man er usikker på noe, unngår man å gjøre det, som skaper ett gap. Uten nok informasjon vil man for eksempel ikke velge det mer bærekraftige alternativet selv om man vet at man burde, dette er fordi andre faktorer vi kan mer om vil spille inn. For å løse opp i dette bør det bli veldig enkelt å velge klimavennlig via for eksempel råd og veiledning, så du har mer kunnskap om hvorfor du gjør de endringene du gjør, og derfor faktisk velger det mest klimavennlige alternative.

Barriere 4: Fornektelse

Dette handler om at når dissonans går for langt, blir det fort fornektelse i stede for, og at du dermed nekter deg selv å tenke på klimaendringene, du distanserer deg fra det selv om du vet du burde bry deg. Desto flere som velger å distansere seg, desto lettere blir det å fortsette med det. Norge er blant toppen av de som er klimafornektere. For å jobbe med det og bryte den barrieren bør vi vise fremdriften oftere og gi motiverende tilbakemeldinger på gode handlinger. Å formidle positive historier ut er viktig for å skape motivasjon og vise at man faktisk kan bidra ved å gjøre en endring i atferden vår.

Barriere 5: Identitet

Din identitet sier noe om hvem du er, dine verdier og de valg du tar, og dersom tiltakene du føler du bør igangsette for å bedre klima strider imot din identitet, kan du oppleve å føle deg kritisert og det kan igjen dermed bidra til at man lar være å utføre disse handlingene, til tross for det du vet om klimaendringene og hva du burde gjøre. Jo mer man vet om de man prater til, jo enklere er det å formidle informasjon og igangsette tiltak uten å føle at man opplever eller gir kritikk. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *