Sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens

Sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens

Hei igjen!

Kunstig intelligens er som jeg nevnte i mitt forrige blogginnlegg et ganske stort konsept, og jeg synes det er ganske spennende å lære om. For å friske opp minnet litt så går kunstig intelligens ut på at man lærer opp datasystemer til å utføre handlinger vi mennesker gjør, ved hjelp av statistiske metoder som gjør at de kan finne mønstre i store datamengder.

Men finnes det utfordringer ved kunstig intelligens? Og hva kan de sosiale konsekvensene bli av dette?

Vil kunstig intelligens ta over verden?

Et vel kjent spørsmål og en bekymring for mange angående kunstig intelligens er blant annet «kan vi miste kontrollen over samfunnet?» eller «vil kunstig intelligens kunne ta over verden?».

En ting som kan være ganske kult, men også litt skremmende med kunstig intelligens, er hvor utrolig mye man kan finne ut om et annet menneske ved bruk av teknologien. Viss teknologi kan tydeligvis finne ut om du er homofil kun ved å se på ett bilde av ansiktet ditt. Hvor sykt imponerende er ikke det? Jeg forstår hvert fall ikke hvordan det er mulig. Men, på grunn av dette har det blitt en frykt for at stater som er veldig autoritære skal kunne benytte seg av teknologien for å få enda mer kontroll, gjennom for eksempel å lage genetiske databaser og overvåke sine egne innbyggere. Dette advarte trendforskeren Amy Webb om da hun besøkte en forskningskonferanse i Trondheim 2019. (Lauritsen, 2020)

På grunn av all den nye teknologien som tillater oss mennesker å gjennomføre hverdagslige oppgaver raskere og enklere har vi mennesker også blitt ekstremt mye mer bevisste på tid og enkelhet og alt skal helst skje så fort og ukomplisert som mulig. Før all denne kunstig intelligensen tok man handleturen med full ro, hilste på bekjente på matbutikken og du stod å ventet pent på din tur i kassen der du småpratet litt med den ansatte imens de skannet varene dine i sitt tempo. Idag stresser du deg igjennom butikken med handlelista som du har skrevet ned på appen på telefonen din som forteller deg hvilke varer du skal plukke opp etter tur og orden i forhold til butikken så du ikke skal bruke unødvendig med tid på å gå frem og tilbake, og uten å registrere det selv går du automatisk til selvbetjeningskassen fordi du har jo ikke tid til å vente i kø du. Deretter stresser du hjem for du brukte jo så unødvendig lang tid på butikken. Dette tyder bare på at kunstig intelligens gjør oss mennesker alt for egoistiske og vi glemmer å se verden rundt oss.

Kilde til bilde finner du HER: http://stutt.no/0d1f06

Hva vil skje med arbeidsplassene våre?

En annen kjent bekymring er selvfølgelig hva som vil skje med alle jobbene som kan overtas av kunstig intelligens. Det er nemlig hele en av tre jobber i Norge som trolig vil bli tatt over av kunstig intelligens i løpet av 20 år.  Kunstig intelligens som ansatt krever verken gode pensjonsordninger, foreldrepermisjon, sykelønn eller ferie, og de blir ikke slitne og trøtte slik som oss mennesker, så de kan jobbe dag inn og dag ut uten pauser. Så hva vil da skje med oss som tar utdanningen vår nå? Trolig vil mange av oss ende opp med yrker som ikke engang eksisterer enda. Kanskje vi kan jobbe med å trene opp roboter.

Allerede er det flere yrker som begynner å bli overtatt av kunstig intelligens. På dagligvarebutikker og visse klesbutikker er det nå satt inn selvbetjeningskasser der du selv skanner varene og betaler for dem, uten hjelp fra en butikkansatt. Før måtte man ringe eller besøke ett reisebyrå for å bestille ferien, dette gjør du nå på nett. Det finnes til og med roboter som kan lage hamburgere på en restaurant i California. (Skjong, 2017)

Yrkene som trolig forsvinner først er resepsjonister, butikkarbeidere, skattefunksjonærer, advokatsekretærer, revisor, regnskapsførere, postbud og lønningsmedarbeidere. Imens er det mindre sannsynlig for at de som jobber som psykolog, lærer, kunstner, spesialsykepleier, farmasøyter og arkitekter vil miste jobben. Hvert fall ikke på veldig lang tid. (Skjong, 2017)

De største konsekvensene av dette er jo selvfølgelig at mange mennesker trolig vil bli arbeidsløse, i hvert fall inntil nye yrker dukker opp der det trengs menneskelig kunnskap. Dette er noe også skoler burde begynne å ta hensyn til snart og opplæring innenfor teknologi er noe som helt klart burde benyttes mye mer da digitalisering er så stort som det er blitt, og enda vokser. 

Min personlig mening er at jeg tror kunstig intelligens både har sine positive og negative sider og at det ikke kan defineres som verken eller. For det er jo positivt at den kan forenkle vår hverdag, og at den tillater oss å bruke tiden vår på de tingene som vi heller ønsker å bruke tiden vår på fremfor hverdagslige oppgaver. Men så er det også negativt i den forstand at jobber forsvinner, og det er negativt fordi det skaper en ny mulighet for kontrollering av mennesker og menneskers frihet. 

Så istedenfor å legge alt fokus på hva teknologien kan brukes til, bør vi heller fokusere på hva den egentlig børbrukes til, og sette regler og grenser som gjør at vi holder oss til nettopp det uten å overdrive bruken.

Kildehenvisning

Lauritsen, Eivind Nicolai. 2020.  https://forskning.no/eu-kunstig-intelligens-politikk/kunstig-intelligens-elon-musk-advarer-mot-a-la-teknologikjempene-gjore-som-de-vil/1641646

Skjong, Hans. 2017.  https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-hoyere-utdanning-samfunn/nar-robotene-tar-over/170234

One thought on “Sosiale konsekvenser ved kunstig intelligens

  1. Hei Frida!
    Dette var interessant å lese, og du har en fin struktur! Jeg ser du har fått med kildeliste nederst samt at du også refererer i løpende tekst – bra! En ting som kan gjøre dette enda bedre, er å bytte ut parenteskilder, feks «(Lauritsen2020)», med hyperlink i løpende tekst i stedet. Da markerer du helt enkelt den aktuelle setningen eller ordet du refererer til, og limer inn kilden direkte. Å henvise til kilder med hyperlink i stedet for parenteskilder er en fin måte å skille blogginnlegg med den mer akademiske stilen vi finner i for eksempel eksamensbesvarelser, der man følger Chicago-manualen. Håper dette hjalp, gleder meg til neste innlegg!:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *