Studieteknikk, hva er det?

Studieteknikk, hva er det?

Heihei!

I dagens blogginnlegg skal jeg snakke litt om et tema jeg fant interessant under forelesningen vi hadde 7. januar. Marianne Hagelia snakket om studieteknikk, og nettopp det fanget min interesse og jeg innså hvor mange ulike teknikker vi faktisk kan benytte oss av for å lære best mulig dersom vi fokuserer på riktig og bevist studieteknikk.

Studenter studerer på så mange ulike måter, men man vet kanskje ikke selv hva man trenger for å lære best mulig. Selv har jeg aldri satt meg så veldig inn i det og har gått får de mest vanlige varientene; lytte og skrive notater, uten å egentlig vite om det fungerer for meg. Noen av de mest brukte studieteknikken for studenter nå er å lytte, skrive notater, tankekart, skrive sammendrag og jobbe med oppgaver eller quiz rundt det du skal lære deg.

Men hvordan skal vi finne ut hva som egentlig er mest optimalt for oss?

Vi ble presentert for en studieteknikk, også kalt notatteknikk, kalt samskriving. Den går ut på at man sitter samtidig med andre studenter og lager ett notat fra forelesningen sammen istedenfor at man gjør det alene. Dette er fordi man alene kan få med seg mye, men ikke alt og man kan derfor bygge opp ett bedre notat sammen.

Dette skaper motivasjon samtidig som det øker bevisstheten vår på hva vi selv skriver, men vi legger også ekstra merke til hva andre har fått med seg fordi de skriver på en annen måte enn deg selv og dette gjør deg ekstra oppmerksom. Dette tror jeg også er en nyttig teknikk nå spesielt under koronapandemien da man allerede har delt seg opp i kollokviegrupper og allerede samarbeider mye over nett. Det er også en fin måte å bli enda bedre kjent med dine medstudenter. Vinn-vinn situasjon spør du meg.

En velkjent studieteknikk mange studenter benytter seg av i dag er også så enkelt som å bare lytte. Det er ekstremt behagelig å kun sitte å lytte til en forelesning imens man tenker at man lærer masse. Dessverre viser forskning at man kun får med seg omtrent 10 prosent av det som ble sagt under forelesningen. 

Dessuten skjer det også alltid noe som heter The forgetting curve som jeg syntes var et meget interessant konsept å høre om. Det går ut på at omtrent 20 minutter etter forelesning har du allerede glemt 50% av det du fikk med deg og etter 2 dager har du glemt hele 80%. Så dersom du kun lyttet og fikk med deg 10% av forelesningen, har du så og si ingenting igjen etter 2 dager. De fleste kan vel si seg enig at det var en ganske unyttig forelesning om du ikke husker noe som helst etter to dager.

Det er nettopp derfor må vi jobbe med studieteknikk! Vi må jobbe med notater i etterkant og vi må spørre oss selv hvorfor vi skriver de tingene vi skriver og vi må forstå hva vi selv har skrevet om for å kunne lære av notatene våre. Bare ved å gjøre dette husker du allerede 50% mer!

Vi kan også gjerne spørre andre medstudenter om de forstår hva notatene dine betyr og sette i gang en diskusjon som skaper læring. Det er jo en veldig enkel jobb å gjøre for å feste SÅ mye mer kunnskap.

Så hvordan kan vi finne ut hvordan vi selv lærer best?

Noe jeg aldri før har tenkt på som Marianne Hagelia fortalte under forelesningen var at vi mennesker er født til å lære og vi klarer ikke å gå gjennom en dag uten å lære noe. Det vanskeligste et menneske kan lære seg er å gå, og likevel klarer vi å lære oss nettopp dette. 

Vi lærer ting sammen. Mennesker er ikke laget for å sitte alene på ett rom for å lære. Vi gjør forskjellig gjennom vår læring og noen bruker lengre tid enn andre og noen er flinkere enn andre på ulike ting. Dette er forskjellig fra menneske til menneske og går på motivasjon og viljestyrke. Alle kan lære.

Matematikk er ett vanskelig fag ikke sant? Nei ikke egentlig, men det har samfunnet fremstilt det som og derfor tror vi det før vi i det hele tatt prøver å lære oss det. Det er en ide vi har fått for oss og som gjør det vanskeligere enn det trenger å være å lære seg matte. Dersom du har en god lærer og mennesker rundt deg som forteller deg at dette klarer du, da klarer du det. For matematikk er ikke egentlig vanskelig, det er jo kanskje det mest logiske som finnes hvis du tenker deg om, for alt har jo et logisk svar. Dette var veldig spennende for meg å lære og forstå, for jeg har selv alltid syntes og tenkt at matematikk er utrolig vanskelig.

For å summere så fant jeg temaet studieteknikk veldig interessant rett og slett fordi jeg lærte utrolig mye nytt og nyttig selv. Det å oppleve mestring i ett fag er utrolig viktig for studenten for å holde på motivasjonen og ønske å fortsette å jobbe med faget og ikke ta den enkle løsningen ved å droppe ut. Det er derfor viktig at vi som studenter blir presentert for studieteknikker tidlig og at vi lærer hvordan vi kan bruke dem. 

Etter å selv ha lært om dette og kjent på hvordan det allerede påvirker min motivasjon å vite hvordan jeg skal kunne jobbe bedre fremover, håper jeg vi kan få enda mer bevissthet og fokus rundt nettopp dette i fremtiden. Jeg tror hvert fall det vil ha stor innvirkning på mange studenters motivasjon og dermed føre til økende suksessfaktor for mange.

Arne Krokan´s blogg:

https://www.krokan.com/arne/

Aktuell lenke brukt i forelesningen:

Bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger

Frida Elise Espenæs

2 kommentarer til «Studieteknikk, hva er det?»

  1. Så flott og informativt skrevet om studieteknikker. Selv jeg som er godt voksen har jo masse å lære av dette. For jeg lærer jo også noe hver dag.

  2. Hei Frida,
    Dette var igjen et flott innlegg! Jeg syns lengden er fin og du skriver godt og forståelig. For å pirke litt kunne innlegget blitt enda bedre dersom du for eksempel hadde brukt litt underoverskrifter innimellom, for å stykke opp innholdet. Stå på videre!:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *